Timian er en elsket urt for mange mennesker på planeten jorden. Dette er like sant i dag som det har vært gjennom historien. Timian er en flerårig eviggrønn plante som vever seg gjennom våre historier og ritualer. Den har formet livene våre på måter vi kanskje ikke engang er klar over. Enten du bruker timian i oppskrifter, te, som en motgift, eller som en forebyggende helsepraksis, er du en del av en lang linje av folkelig kunnskap, urtemedisin og kulinarisk tradisjon.  

 

Selv om tid i seg selv ikke hører hjemme noe bestemt sted fordi den er et „ikke-romlig kontinuum målt i hendelser,” er timian, planten, litt lettere å plassere. Den er hjemmehørende i Eurasia og dyrkes nå over hele verden. Folk bruker timian som et urtetilskudd til fjærfe, fisk, stuffing, egg, supper, pasta osv. Timian tilhører Lamiaceae-familien, også kjent som myntefamilien. Det betyr at den også er relatert til oregano. Den timianarten som oftest brukes til disse formålene er Thymus vulgaris. Det finnes derimot et bredt utvalg av arter, noen av dem er duftende bunndekkere. Deres duft siver ut idet føttene dine berører bladene. Krypende timian er en populær pynt i hager av nettopp denne grunn. 

 

 

I begynnelsen

 

Bruken av timian strekker seg helt tilbake til begynnelsen av skriftlige kilder. Det tidligste eksempelet vi kjenner til går tilbake til det gamle Sumer – for over 3000 år siden. Forfatteren av denne teksten påpekte at timian var et antiseptisk middel. Av dette kan vi slutte at uansett om våre eldgamle forfedre brukte timian for å krydre sitt fjærfe, var de i det minste klar over denne urtens medisinske kraft. 

 

 

 

Det gamle Egypt – 3100 til 332 f.Kr.

 

Historikere fra antikken mener at det gamle Egypt brukte timian til balsamering. På grunn av timianens høye innhold av tymol, dreper den bakterier og sopp og ville vært et nyttig middel i denne prosessen. De som utførte dette ritualet, inkluderte trolig også timian for dens duft. De fleste ville ikke tenke at parfymeri og mumifiseringsprosessen hører sammen, men de går hånd i hånd. Det gamle Egypt likestilte lukt med hellighet og viste status med det. Kroppene ble renset for organer og deretter fylt med krydder som kanel, lavendel og timian for å bekjempe lukt av nedbrytning. Smakfullt, ikke sant? 

 

 

Romerne – 700 f.Kr. til 476 e.Kr.

 

I romertiden var folkelig visdom sterkt knyttet timian til mot. Soldater byttet timian som et tegn på respekt. Religiøse ledere ville brenne timian i templene sine, mens vanlige folk gjorde det samme i sine hjem for å rense plassen og fremkalle en følelse av styrke og mot. Å lukte rykende timian fremkalte motfølelse hos mange mennesker. 

 

I denne perioden av historien trodde folk også at timian hadde sterke beskyttende egenskaper. Folk spiste timian før og etter måltider for å beskytte seg mot gift. Andre ganger tok man varme bad med timian for å stoppe effektene av gift etter å ha fått i seg det ved et uhell. Ikke overraskende var det en populær urt blant keisere og politikere. 

 

 

Middelalderen i Europa – 400 til 1492 e.Kr.

 

Timians tilknytning til styrke og mot holdt seg også inn i middelalderen. Urten ble tradisjonelt gitt til menn som skulle i kamp og ble noen ganger båret som et æretegn. Noen rester av gammel egyptisk ritual kan også ha overlevd i middelalderens folkelige kunnskap. Selv om de ikke praktiserte balsameringsteknikkene til de gamle egypterne, tenkte folk fortsatt at det var viktig å hjelpe sjelene med å gå over til etterlivet. 

 

Pest og pandemier har formet vår verden i dag, og gjennom hele vår skriftlige historie. Timian er ikke overraskende en del av denne pågående historien også. I 1349 herjet Den svarte død deler av Europa, og folk vendte seg til timian for styrke, beskyttelse og lindring. Vi vet nå at timian er et kraftfullt antiseptisk middel. Tymol, det samme kjemiske stoffet som ga lindring til lidende familier i Edinburgh i middelalderen, finnes nå i produkter som munnskyllevann og hånddesinfeksjonsmiddel. 

 

Hvis du har problemer med å sove i denne tiden med global pandemi og sosial uro (jeg mener, hvem har vel ikke det), kan du vurdere å prøve timian. Folk i middelalderen trodde også at timian var et sovemiddel og hjalp med å motvirke mareritt. Det kan vel ikke skade å prøve, ikke sant? 

 

 

 

 

Victoriatiden – 1837 til 1901 e.Kr.

 

Victoriatiden var en tid med fortryllelse for overklassen i Storbritannia. Vi kjenner den som en periode kjent for innovasjon, samtidig som den initierte vold mot koloniserte landskap og urfolk verden over. I en tid der den industrielle revolusjon endret samfunnet vårt og jernbanespor førte til utryddelse av bøffelflokker i Amerika, kom timian til å reflektere den fantasifulle og distanserte estetikken til overklassen. Blant den høye klassen i Storbritannia (verdens største rike på den tiden) trodde man at flekker av krypende timian i skogen var spor etter feer. Folk slo leir ved disse plettene, i håp om å få et glimt av magiske feer. 

 

 

Og nå – timian i vår tid

 

Timian trives over hele kloden. Fra et historisk og tradisjonsmessig perspektiv gir dette mening. Noen av verdens mektigste riker verdsatte urten, og derfor er den til stede i samfunnene vi lever i i dag. Moderne teknologi og en stadig utviklende vitenskapelig forståelse har bevist mye av folkekunsten knyttet til planten å være sann. Mens verden vår fortsetter å endre seg på vilde måter vi aldri hadde forestilt oss, kan det være en trøst å innse at timian og andre planter som har hjulpet mennesker på forskjellige måter, fortsatt er våre allierte og lærere i hvordan vi skal ta vare på de rundt oss og hvordan vi skal knytte oss til der vi kommer fra. 

 

 

Utvalgt bilde av maxmann via Pixabay