Hva er sopp? Noen av disse organismene er for små til å sees med det menneskelige øyet. Noen, som honningsoppen, er blant de største organismene på planeten. Sopp finnes overalt omkring oss, i brød, i øl, og til og med i vegger i hjemmet ditt. Denne mangfoldige gruppen av organismer kan overleve nesten overalt på jorden. Grunnen til deres evne til å overleve så godt ligger delvis i livssyklusen deres. Men hva skjer egentlig i sopplivssyklusen?

 

Riket Fungi

 

Å forstå «hva» sopp er krever først at vi forstår deres plass i resten av livet på jorden. Historisk sett har biologien bygget på et klassifikasjonssystem utviklet av vitenskapsmannen Robert Whittaker midt på 1900-tallet. Ifølge dette systemet ble alt liv først delt opp i prokaryoter og eukaryoter – skillet var at sistnevnte har ’membranomsluttede organeller’ som cellekjerner og mitokondrier. Derfra delte prokaryotene seg i to riker, Archaebacteria og Eubacteria. Litt mer komplisert, Eukarya deles i fire riker, som vil være mer velkjente: Protista, Plantae, Animalia og Fungi. Diagrammet nedenfor vil hjelpe deg å visualisere hva vi snakker om.

 

 

Dette systemet er i endring. Fra begynnelsen av 2000-tallet begynte biologer å ta i bruk en nyere, mer detaljert utgave av livets tre. Dette nye systemet deler alt eukaryot liv i seks grupper. En av disse gruppene, Opisthokonta, inneholder ekte sopper samt oss, Animalia! Se nedenfor for å sammenligne disse to systemene. For våre formål vil vi referere til alle sopper som ett ‘rike’ slik de fortsatt klassifiseres som en gruppe. 

 

 

Klassifisering av sopper

 

Sopp er et svært mangfoldig rike. Den enkleste måten å forstå deres mangfold på er å dele dem opp i fire store grupper: Chytridiomycota (chytrider), Zygomycota (brødmugg), Ascomycota (gjær og sekksporesopper), og Basidiomycota (klubbsporesopper). Disse inndelingene baserer seg i stor grad på hvordan hver gruppe formerer seg, men det kommer vi til senere. Først skal vi se på hva hver av disse innebærer.

• Chytridiomycota: disse regnes ofte som de mest primitive soppene, og dukket sannsynligvis opp for omtrent 500 millioner år siden. Chytrider er unike i soppriket fordi sporene deres (kalt zoosporer) er bevegelsesdyktige. De har ofte en eneste flagell som driver dem gjennom vannmiljøer. Interessant nok kan disse soppene overleve uten oksygen og finnes i magen til kyr hvor de bryter ned plantemateriale.
• Zygomycota: denne gruppen av sopp kan du støte på i hverdagen. De er en av de vanligste ’matmuggene’ du kan se på ødelagt mat som jordbær, for eksempel. Zygomycota utgjør omtrent 1 % av alle sopparter. 
• Ascomycota: disse soppene utgjør størsteparten av alle sopparter, omtrent 75 %. De har mange viktige og spennende funksjoner. Saccharomyces cerevisiae er gjæren som ofte forbindes med ølbrygging og baking. Penicillium chrysogenum er kilden til det livsviktige antibiotikumet penicillin. Dette er også de samme soppene som inngår i symbiotiske forhold med alger i form av lav. 
• Basidiomycota: selv om du kanskje ikke vet det, har du sannsynligvis spist en medlem av Basidiomycota før! Denne sopgruppen inkluderer nesten alle sopper. Disse soppene er bare én del av organismens livssyklus. De er viktige fordi de bryter ned dødt materiale, som tre og planter, og lar næringsstoffene komme tilbake til jorda.

 

 

Seksuell sopplivssyklus

 

Ikke all sopp formerer seg på samme måte. Generelt formerer de seg enten seksuelt eller aseksuelt. I biologi kan definisjonen av ’seksuell reproduksjon’ avvike noe fra det vanlige begrepet. ’Seksuell reproduksjon’ betyr enkelt og greit at genetisk informasjon fra to individer kombineres for å danne ett individ. Vi begynner først å fokusere på sopper som har seksuell reproduksjon i livssyklusen. 

 

Seksuell

 

Den første fasen i sopplivssyklusen er sporefasen. Alle sopper starter som sporer som er ‘haploide’, noe som betyr at de bare har en kopi av all sin genetiske informasjon. Dette ligner på menneskelige kjønnsceller, som sædceller og eggceller. Disse sporene kan reise store avstander fra der de ble produsert ved å feste seg til en annen organisme eller til og med vinden. Når sporen lander i et gunstig miljø, vil den spire og vokse en masse med ‘røtter’ kalt mycelium. Disse støtter sporen akkurat som røtter ved å hente næringsstoffer som hjelper sporene å vokse.

Når myceliet vokser, kan det støte på en annen, kompatibel sopp. Hvis dette skjer kan cellene fra hver sopps individ fusjonere til én enkelt celle. Disse fusjonerte cellene er nå ‘diploide’, noe som betyr at de har to kopier av all genetisk informasjon. Dette ligner på de fleste menneskelige celler som ikke er kjønnsceller. 

Disse cellene gjennomgår deretter en prosess som kalles ‘meiose’. Dette er når en enkelt celle deler seg til to celler. Viktig er det at under denne delingen blandes og stokkes genetisk informasjon fra hver forelder sammen. De resulterende to ‘datterceller’ er verken identiske med noen av foreldrene eller med hverandre. Dette er hvordan sopp (og alle seksuelt reproduktive organismer) opprettholder sin genetiske variasjon. 

 

Aseksuell

 

På myceliumstadiet kan de fleste sopper også ‘velge’ å formere seg aseksuelt. Dette valget bestemmes av mange miljøfaktorer som ressursmengde og fuktighet. På dette stadiet av livssyklusen, i stedet for å vokse og sammensmelte seg med et annet mycelium, produserer soppen ’mitosporer’ som er identiske med forelderen. Disse mitosporene vokser så til et nytt mycelium. Hvis forholdene er riktige, kan dette myceliet gå videre til seksuell reproduksjon. 

 

Komplisert livssyklus

 

Sopp er en ekstremt mangfoldig og komplisert gruppe organismer. Selv om vi bare har begynt å skrape overflaten av de mange komplekse sopplivssykluser, vil disse grunnleggende prinsippene gjelde for de fleste sopper. Neste gang du åpner en pose med muggen brød, tenk på livssyklusen til soppen du ser!