Angiospermenes livssykluser – høres kanskje litt skremmende ut hvis du ikke er en kommende biologilærer. Ingen grunn til bekymring. La oss bryte det ned med noen definisjoner og enkle eksempler som er lette å forstå. Før du vet ordet av det, kan du til og med bli en lokal ekspert på å kjenne igjen angiospermer og deres ulike stadier gjennom livet.

 

Hva er en angiosperm?

 

Først, la oss definere hva det er vi ser på. En angiosperm er et botanisk begrep som beskriver en plante som “ har blomster og produserer frø innkapslet i en fruktknute.” Fortsatt forvirret? Angiospermer er en stor gruppe som inkluderer mange kjente urteaktige planter, inkludert busker, gress og de fleste trær. Så, selv om du kanskje ikke har tenkt over det før akkurat nå, er angiospermer overalt rundt oss i verden, og går gjennom livssykluser på virkelig spennende måter. 

En livssyklus er litt mer selvforklarende, men for å være sikre på at vi er på samme side, la oss kort forklare hva forskere, studenter og hobbyister mener når de bruker ”livssyklus” i biologiske og botaniske sammenhenger. En livssyklus er serien av endringer som skjer i løpet av en organismes levetid. Menneskets livssyklus (som du trolig kjenner best gjennom din egen daglige, følbare erfaring) inkluderer spedbarnstid, tap av melketenner, menstruasjon, reproduksjon og alderdom, for å nevne noen stadier. Det som skjer, er at alle organismer rundt oss gjennomgår sine egne livssykluser (dette blir særlig tydelig hvis du glemmer en bunt brokkoli bakerst i kjøleskapet) og det kan være fascinerende å utforske for å forstå prosessene bak så mange ting som gjør livene våre vakre og rike, og som er avgjørende for miljøets helse på planeten.

 

Rosene

 

En kjær blomst for sin livlige farge og søte lukt, er roser et vanlig symbol på kjærlighet og romantikk gjennom menneskets historie. Mer enn bare et symbol, er rosen en levende organisme og en angiosperm med en hel livssyklus før den høstes og leveres til din utkårede. Roser er flerårige, noe som betyr at de kan vokse, blomstre og sette frø i mange år. Om høsten og vinteren visner de tilbake til røttene. Deretter gjenoppstår de slik at vi kan glede oss over dem om våren. En enkel progresjon for en rosebusk vil nok virke veldig intuitiv: frø vokser til planter som produserer knopper, som blomstrer til blomster. Blomstene blir så pollinert av arbeidende bier og andre nyttige dyr, som deretter befrukter frøemnet i blomsten med pollen, noe som produserer flere frø til flere planter og flere vakre roser. 

 

 

Tomater

 

Tomater kan spores tilbake til Andesfjellene, hvor de ble spredt og migrerte opp gjennom Mellom-Amerika og til slutt erobret ganer og kjøkken verden rundt på grunn av sin deilige, saftige smak. 

I dag dyrkes de vanligvis som årsskifter. Plantede frø vil forhåpentligvis spire innen noen uker med riktige jordforhold og sollys. På samme måte som roser vil frøene spire til stilker som får knopper og blomstrer med gule kronblader. Fruktsetting skjer vanligvis innen 45 – 80 dager. Inni frukten – du gjettet det – finnes flere frø til årets neste avling. Og slik begynner livssyklusen på nytt. 

 

 

Mais

 

På samme måte som tomaten har mais reist verden rundt. Den har påvirket tradisjonell matlaging i mange forskjellige kulturer verden over. Indikativ for Amerika, kan livssyklusen til denne avlingen være komplisert eller enkel å forstå. Det kommer bare an på hvor dypt du vil gå. Vi holder det lett og enkelt foreløpig. 

Mais er en spesielt interessant plante fordi mens visse aspekter av livssyklusen vokser og utvikler seg, er andre elementer tydelig i ferd med å dø. Maiseksperter kjenner til ni stadier i maissyklusen. De inkluderer oppkomst, 2-bladstadiet, 5-bladstadiet, 8-bladstadiet, 12-bladstadiet, 16-bladstadiet, pollinering, og tannstadiet. Forenklet til større kategorier kan du se på det som to distinkte faser: vegetativ vekst og reproduktiv utvikling. Uten begge disse fasene vil planten ikke klare å vokse videre. Det finnes mange nettressurser for å gå dypere inn i detaljene rundt disse gyldne gledene. Det finnes mange innovative teknologier som undersøker hvordan mais kan brukes i fremtiden. Noe nytt å tenke på neste gang du dykker ned i en smørmyk haug med nylaget popcorn! 

 

 

Løvetann

 

Ja, alles favoritt og helt spiselig ugress er også en angiosperm! Disse solskinnsblomstene kan leve opptil 13 år hvis de får stå i fred. En del av grunnen til at de er så utbredte, også på steder hvor folk har prøvd alt for å bli kvitt ugresset, er at løvetannen har en vedvarende, naturlig frøbank. Disse angiospermene er flerårige, med kraftige pælerøtter. Spirer dukker vanligvis opp et sted mellom mars og oktober – et veldig bredt tidsvindu sammenlignet med mange andre planter. Plantene blomstrer i sine karakteristiske gule nyanser, og omtrent 9-12 dager senere er frøene modne for å sås på nytt. Løvetann formerer seg vegetativt og gjennom frø. Frø er funnet opptil 50m unna moderplanten på grunn av vind.

 

Angiospermer

 

Nå som du vet hva angiospermer er, er det ingen grunn til å bli skremt. Å forstå hva som skjer rundt oss kan gi en utrolig dybde til opplevelsen vår av verden. Å følge med på livssyklusen til angiospermene rundt deg kan bli en radikal øvelse i å være vitne til og sette pris på naturen. Hva har du lagt merke til i naturen i det siste? Hvilke livssykluser setter du pris på å observere i den naturlige verden rundt deg?

Utvalgt bilde via blickpixel fra Pixabay